Meditasjonens reise

Nå skal du få være med meg på en reise. Denne reisen vil forhåpentlig gi deg ro og viten. En vakker opplevelse som vil sette fantasien din i sving til å dra på dine egne reiser der du tar med deg akurat den du vil, eller drar alene. Slike reiser er perfekt å ta om du føler deg sliten, ute av humør eller rett og slett trenger rekreasjon for å komme deg opp igjen. Vi skal ha med oss en meget god venn av meg som har vert med på mange av mine reiser. Et fantastisk reisefølge som har gitt meg mye.

Da drar vi da.

Tenk deg at du sitter i det åpne vinduet ditt der du bor. Det kommer en måke flygende og lander ved siden av deg. Du er litt forfjamset, og enda mer forfjamset blir du når måken begynner å snakke til deg, og at du forstår alt den sier. «Hei. Jeg heter Sqeepik. Vi måker er måker og har litt andre navn enn dere mennesker.» Det er ikke slik at du hører stemmen hans, det er mer som en tankeveksling mellom dere. Helt tydelig kommer ordene og stemmen hans til deg.

Du studerer han. Hvit og fin, helt ren. De grå vingene ligger godt inntil kroppen hans. Bakerst på stjerten stikker det frem noen svarte fjær. Det hvite hode er perfekt på en slank litt lang hals. Nebbet er gult og spisst, ytterst på undernebbet har den en orange flekk. Øynene er trillrunde, og gule med en orange ring rundt selve øyet. Den virker svært klok og allvitende. Tynne gule ben med svømmehud mellom klørene. Litt skjellete er dem. Perfekt for han. En vakker fugl.

Plutselig skjer det noe. Du merker at du blir mindre. Du blir så liten at måken er blitt større enn deg. Han ser på deg og ber deg klatre opp på ryggen hans mens han bøyer seg ned så du får klatret opp. Reisen skal nemlig være med Sqeepik som følgesvenn. «Jeg har en del jeg vil vise deg ser du. Hold deg godt fast i fjærene mine.» Sier han. Du er litt småengstlig, men Sqeepik forsikrer deg om at du er fullstendig trygg. «Først vil jeg ta deg med en tur innover land. Her skal du bare se, føle og ta inn det du opplever.»

Du sitter nå overskrevs på ryggen hans med bena ned mellom vingefjærene. Stikker hendene inn mellom de små fjærene rundt nakken, og kjenner de harde fjærmargene mellom figrene. Dunen er som en lun dyne over hendene dine. Du føler deg fullstendig trygg, men en sitrende spenning pirrer deg i brystet. «Okey. Da tar vi av.» Roper Sqeepik, og tar noen kraftige vingeslag for å komme seg opp fra vinduet. WOOOW.. For en opplevelse. Du kjenner et sug i magen, når Sqeepik får et lite fall før han tar et nytt vingeslag for å øke høyden. Vinden rusker deg i håret, og lager en svosjelyd for ørene dine. Dere stiger. Oppover går det. Hvite skyer seiler på en helt blå himmel. Du ser ned, og på nærområdet ditt. Alt det kjente i fugleperspektiv. Veien, trærene, naboens hus. Hunden til gamle fru Svendsen hopper hylende og beljende rundt i hagen. Illsint og prøver å fly etter dere for å bite deg i foten. Du kjenner latteren bobler i deg. Den er virkelig et syn for guder.

Turen går videre. Foran dere ligger det en liten løvskog. Det er vår i den lune luften. Trekronene er blitt lysegrønne, og du kjenner en svak lukt av bjørk. Inne mellom trærene er bakken dekket av et hvitt teppe av hvitveis. De vinker opp til deg der de strekker seg mot solen i de lette skyggene fra trærene. Du kjenner på en vidunderlig fred og glede som sprer seg ut i hele kroppen. Dette er godt. På den andre siden av skogen er det enger. Nydelige gule og lilla enger av de første løvetennene og engkarsene. Sqeepik tar et stup ned mot den. Det suser for ørene, og blåser kraftig i håret ditt. Du kjenner vinden slår mot ansiktet ditt. Det velkjente magesuget raser gjennom deg. En svimmelhet gjør deg ør. Du er helt trygg. Du er med. Du kjenner det akurat nå. Fantastisk.

Dere flater ut over engen. Suser av sted. Blomstene sneier de nakne føttene dine før Sqeepik tar noen kraftige vingeslag og kommer seg opp i høyden igjen. Nå nermer dere dere fjellene og seiler over de første toppene. Flere fjell kommer til syne. Det er kjøligere her oppe. Du graver fingrene dypere inn under de varme fjærene, stikker føttene dine godt inntil siden på fuglen. Granskogen står tett rundt fjellsidene, og en stor elv renner nedover dalen. Dere seiler nedover med elven under dere. En gedigen kongeørn sirkler dovent høyt over dere, og i tretoppene der nede høres svartetrastsangen i moll fra fuglekoret. Et vidunderlig preludium for det som en bare aner kan komme. Det er en nytelse.

«Okey! Nå tar vi turen ut mot havet!» Roper Sqeepik, og legger om kursen mot havet. Nå går det unna. Lyset blir sterkere og du kjenner allerede lukten fra saltvann. Landskapet under deg er flatt, og der ser du havet. Det store blå havet. Holmer og skjær ligger spredt utover. Det er så og si vindstille. Du hører bare duvende rolige bølger slå i mot land. Swooosj.. Swooosj.. Den lyden får bare verden til å virke enda mer stille.

Nå kommer det en annen lyd. Den er svak. Sqeepik stikker ut ny kurs, og utover havet mot venstre bærer det. Lyden blir kraftigere, og du blir nesten blendet av solen som glitrer i sjøen. Nå hører du hva det er. Det er måker, og det er mange av dem. De skriker og hyler. Et virkelig lurveleven. Nå ser du dem, de er på hundrevis å telle. Sqeepik sakker litt på farten. «Jeg må bare vise deg. Dette er familjen min. Vi er mange, og akkurat nå kommer det inn en diger stim med sild.» Sier han. Du stirrer ned på havoverflaten. og der ser du stimen. Det blinker og koker. På tusenvis må der være. Måkene stuper i vannet. De kjefter og hyler. Sjøen koker. Det er et helt fantastisk skue.

Nå vender Sqeepik om. «Vi må returnere nå min venn. Tiden vår er omme for denne gang. Men jeg kommer igjen og henter deg en annen gang» Du ser deg tilbake, strekker ut en arm og vinker til alle måkene. Dere farer av gårde mot land igjen. Du kjenner på en vidunderlig glede og oppstemthet. Under deg ser du holmene, skjærene, så kommer markene, og du begynner å kjenne deg igjen. Der er veien og bakhagen med fru Svendsens hund som nå går luntende rundt å snuser og kjeder seg.

Naboens hus som du suste over taket til tidligere ligger like stille som før. Og der, der er huset ditt med det åpne vinduet. Dere går inn for landing. Du hoppe av ryggen til Sqeepik der i vindusposten. strekker armene dine rundt halsen og de bløte fjærene og gir fuglen en god klem. «Tuuusen takk for den mest fantastiske, vidunderlige reisen jeg noen gang har opplevd.» sier du og kjenner med hele deg på takknemlighet og glede. Du er fylt helt opp av entusiasme, pågangsmot og kreativitet.

Slik var denne reisen. Og nå har du vert med på en meditasjon. Vidunderlig. Å gjøre dette jevnlig, vil gjøre underverker med deg. Får du ikke sove en kveld, ta deg en tur på ryggen til Sqeepik eller sammen med en annen venn. Du kan selvfølgelig også dra helt alene om du føler for det. Det viktige er at du finner din fred der ingen uromomenter finner deg. Lag deg en historie å dra den med deg inn i søvnens rike. Sovne gjør du, lenge før historien er over.

Meditasjon er fint, klargjørende, og gir deg masser av energi og kreativitet. Du kan gjøre det når du går på tur, sitter i bilen eller venter. Venting er utrolig kjedelig. Prøv, og du vil se etter en stund at det blir mindre og mindre tid til venting som egentlig tar en gedigen tid av livet ditt. Venterom både her og der, vente på bussen, vente på at noen skal komme hjem, vente på at potetene skal bli kokt.. Så ikke prøv deg med at du ikke har tid til meditasjon.

God tur kjære du. må reisen din bli fantastisk.

Kjærlig hilsen Erna.

661total visits,1visits today