Hvilken historie forteller du?

Hvordan forteller du din historie. Historien om ditt liv, opplevelser, der du er og dit du skal.

Det jeg har erfart er at jeg må komme til den tanken som gir meg lettelse, trygghet og positivitet før ting endrer seg. Før jeg kan fortelle en ny historie.

Egoet vil alltid si: Historien «blir» bra når jeg har fått jobbet hardt 10 år til, når jeg får mer penger, når jeg har blitt frisk, når jeg har funnet kjærligheten, gått ned 20 kg, osv osv… Noe må skje før historien skal bli bra. Før ting legger seg til rette.

Sjelen eller den ekte essensen av deg vil si: Historien er veldig bra akkurat her og nå, når jeg kan kjenne på takknemlighet og glede for der jeg nå er i historien så vil det komme enda mer for meg å være glad og takknemlig for…

Det er slik universet jobber, og alle av universets krefter og lover er forankret dypt inni deg, og vil respondere på all din energi. Ikke på ord eller uttrykk, men på den energien du sender ut. Alt det du sender ut vil komme tilbake. Som et speilbilde vil universet alltid møte deg på det du tror og det du sender ut.

Du har et fantastisk følelsesregister inni deg som hele tiden måler temperaturen på hvordan du har det.

Etter hvert som du blir mer og mer bevisst på dette så vil du oppleve at jo bedre du føler deg jo bedre blir alt annet også. Og vica verca.

Vi mennesker har blitt utrolig dyktige til å trene og bygge muskulatur, vi vil ha en kropp som fungerer og som ser bra ut. Men hva med fokuset vårt og konsentrasjon på det vi tenker? Vi vil ikke ha en «slapp» og syk kropp. Men vi vil vel heller ikke være «slappe» tenkere?

2016 var for mange et veldig «fysisk» år. Og dette fortsetter også inn i 2017.

Alle skal ha et «vakkert» ytre. Du skal se best mulig ut fysisk, og flest mulig skal anerkjenne og bekrefte din skjønnhet, dine definerte muskler, hvor dyktig og flink du er. Men den indre sannheten om at du allerede er fullkommen mangler hos mange, man er på stadig leting etter noe som skal fylle de, men den eneste personen som kan fylle de og bekrefte de er de selv. Og fram til den forståelsen kommer vil de stadig være på leting…

Jeg er selv en person som elsker å være aktiv, trene, utfordre meg selv og prøve nye fysiske ting. Følelsen av å være skikkelig fysisk sliten trigger meg og gir meg en helt euforisk følelse. Mer nå enn noen gang fordi min bevissthet er også med. Jeg har en fysisk kropp, og min kropp skal brukes.
Ja, det er viktig å presisere: Jeg HAR en kropp, jeg er ikke kroppen min. Jeg har også tanker, følelser og en sjel.

Fysisk utfoldelse utvikler kroppen min, men sinnet mitt utvikles gjennom ro, hvile og meditasjon.

Det psykiske aspektet og det spirituelle aspektet må ikke glemmes. Man må skape den gode balansen og forene både kropp, sjel og sinn før man virkelig kan øke livskvaliteten.

Jeg må være fysisk aktiv for å føle meg bra i kroppen min, men jeg må også fore sinnet mitt med positivitet og meditere for å komme tilbake til den største sannhet, den store forankringen i meg selv som alltid elsker meg, aksepterer meg og beundrer meg.

Den sannheten er alltid der..

Jeg kan falme i mine illusjoner om livet og den jeg er. Men med pust og meditasjon blir jeg alltid veiledet tilbake til kjernen og sannheten. Til tryggheten og ivaretakelsen. Til den indre stemmen som sier: Alt blir bra, du er alltid trygg og ivaretatt…

Det er historien som jeg ønsker å fortelle.. Så langt..

Lys og kjærlighet Marianne.

7 Liker