Kjærlighet er mer enn forelskelse

For mange er kjærligheten ensbetydende med forholdet og følelsene du har til en partner, et menneske en ønsker en relasjon til. Men kjærlighet er i grunnen så mye, mye mer. Samfunnet generelt forutsetter at man skal være to. En mann og en kvinne. Samfunnet har bygget på denne idealismen. I disse dager er kampen stor på mange fronter for å kunne ha rettigheten til å elske den du vil, partnere av samme kjønn er i ferd med å bli akseptert i verden. Men uansett så er alt dette kjærlighet basert på forelskelse og som jeg startet med, kjærlighet er mer enn forelskelse.

Kjærligheten bør først og fremst starte i oss selv. Vi må lære å elske oss selv før vi kan søke kjærlighetslykken i et annet menneske. Med selvrespekt og egenverd i fokus vil du kunne stå sterkere enn noen sinne i denne delen av livets karusell. Om man bare kunne elske seg selv, med de feil og de mangler man måtte ha, for ingen av oss er jo perfekte. Med å slippe krav og forventninger man skaper i relasjoner med andre, frigjøres energi og kapasitet til å ta tak i seg selv, og bruke energi på å elske seg selv.

Det å sette seg selv i førersetet for sin egen lykke, kan innimellom være en hard jobb. Mange ganger tvinges man da til å ta et oppgjør med seg selv. Man må da gå igjennom utfordringer, følelser og minner man ikke alltid er like glad for å hente frem, men som likevel er behøvelig for at man skal komme seg videre fra det ståstedet man befinner seg på der og da.
Det å sette en verdi på seg selv, er noe mange synes er vanskelig. Det å sette sine grenser, før man presenterer de for andre er også like viktig. Dette med verdi og grenser er noe alle og enhver bør ta tak i da dette er en av grunnfundamentene i å skape sitt eget liv. Ved å verdsette seg selv og ha tydelige grenser for hva en aksepterer og ikke, sender man ut signaler om trygghet, modenhet og balanse. Grunnpilarer for å lykkes.

Det å fremme kjærligheten ved først å elske seg selv, er det mulig å bli lykkelig av? Det er nok mange som funderer på det, men svaret er ja. Ved å bygge opp egenverdi, sette grenser og stille krav til deg selv. Man bygger selvtillit og man bygger et stødig fundament av å tro på seg selv og sine egenskaper. At man står støtt i hvem man er og hva man vil før man søker nye relasjoner, gjør at en da kan stille krav. Krav til de forskjellige relasjonene på hvem man er og hva man vil og ikke minst hvilke retningslinjer de personene må rette seg etter når det gjelder relasjonen med deg. For hvorfor skal noen elske, respektere, verdsette eller kreve noe av deg om du selv ikke gjør det?

Kjærlighetens makt er stor, universet tilbyr deg som menneske hver dag og vokse. Det kaster utfordringer mot deg. Enkelte ganger kan man nok føle på følelsen, har jeg ikke fått nok? Men dette er fordi du skal erfare, lære, mestre og håndtere ditt eget liv. Ikke alt som kommer mot en er positivt, ikke alt er like godt og noen ganger gjør det virkelig ondt. Men skal man kunne leve i kjærlighet, må man også kjenne og erfare hvordan det er å stå uten.

Når du har funnet kjærligheten i deg selv, lært å verdsette deg selv slik du er, et skapende vesen med feil og mangler, akseptert at du er den du er og satt klare betingelser på hva og hvordan du ønsker å leve livet, hva du ønsker å omgi deg med. Da er du klar for å møte kjærligheten i et annet menneske, skape en kjærlighetsrelasjon som bygger på det fundamentet du har skapt av egenverdi, grenser og behov. Når du respekterer deg selv nok til å tørre å stille disse «kravene» og de forventningene du har jobbet deg frem til, høster du respekt. Man høster jo som man sår heter det så pent. Mange vil nok protestere på noe av dette! Jeg gir jo alt, jeg gir jo hele meg!!! Ja det er mulig det. Men elsker du deg selv høyt nok til å komme med denne påstanden? Tar du godt nok vare på kjærligheten til deg selv? Har du satt god nok verdi på deg selv, når du bare gir og gir og gir? Respekterer du da kjærligheten til deg selv?

Nina

10 Liker