Å stikke hull på boblen

Det er sensommer. Snart faller alle trærne sine blader til jorden og, blir til ny jord for neste års avling. Alt rundt oss går i en slags form for dvale, og våkner først til nytt liv, når solens første stråler sender sine energigivende stråler ned til frossen jord.

Tenk om det kunne vært slik for oss mennesker også. Når vi følte kulden og frosten gripe om hjertene våre, kunne vi bare gått i dvale, og ventet på varmen som langsomt tinte vår forfrosne sjel. Men vi mennesker kan ikke bare gå i dvale. Vi må forholde oss til denne kulden og frosten som griper inn i følelsene våre. Kjenne på den utilstrekkelighet dette medfører.

Vi vil jo ting så annerledes. Vi vil ikke kjenne på denne kulden som griper inn i livet vårt på verst tenkelige tidspunkt. Som tar fra oss muligheten til å handle, tenke og føle tilhørighet og aksept.
Alle har vi vel kjent på følelsen av å være alene, alene med våre tanker, behov og lengsler. Vi føler oss satt inn i en boble, der ingen på utsiden kan høre oss, uansett hvor mye vi roper.

Men mens vi sitter der, denne lydtette boblen, hvor alle ropene våre, bare gir et ekko tilbake til oss selv, har vi faktisk muligheten til å lage vår egen lille vår. Vi kan lage vår egen varme, vår egen sol. Inne i boblen har du med deg alle dine negative erfaringer, og alle dine positive erfaringer. De negative erfaringene og følelsene er noe livet har gitt deg, du har ikke bedt om å få dem. Men tilfeldighetene gjorde at du nå likevel sitter med dem. Og de tar opp verdifull plass, en plass som skulle vært forbeholdt det som var bra og positivt.

Nå fungerer vi mennesker slik, at alt som gjør livet vanskelig, helt ubevisst tar opp mye av vår tankevirksomhet og følelsesliv. Det er fordi kroppen ikke er tjent med dem, og vil at du skal kvitte deg med dem. Alt det negative og vonde, vil oppsøke deg, og ta kontrollen over livet ditt. Inntil du selv er blir bevisst på dem, og er beredt til å gjøre noe med dem.

Et lite eksperiment. Se deg selv sitte inne i denne boblen. Som tidligere nevnt, har du med deg hele din livsbagasje både på godt og vondt. Nå skal du først se på hva som er positivt med akkurat deg og ditt liv. Hva har gjort meg glad,og hva har jeg å være takknemlig for? Hva har jeg inne i meg selv, som kan være en glede og en inspirasjon til alle rundt meg og for meg selv.? Hvilke valg kan jeg ta, som gjør meg i stand til å endre kurs og fokus, og på hvilken måte skal jeg ta disse valgene? Kan noen av disse valgene gjøre meg sterkere i troen på meg selv?

Se så for deg alle de negative tingene som tar så mye plass, som hindrer deg i å leve det livet du vil. Alt det som ligger der, og skaper frykt, engstelse og usikkerhet.
Hvorfor kjenner jeg som jeg gjør, hvilke følelser har jeg til det som gjør vondt? Hva kan jeg gjøre med disse følelsene? Trenger jeg å stikke hull på denne sekken av vonde og dyptgripende erfaringer og følelser i min negative bagasje? Ja det må du. Denne sekken må tømmes, for å få fylt den med det som til syvende og sist gagner deg, som kan gi deg tilbake glede, varme og gode energier.

Mens du ennå sitter der i boblen din, skal du se for deg, at utenfor boblens vegger, kommer det varme og røde solstråler. De treffer veggen av boblen din, og gjør deg sterk, varm og full av universets krefter. Samtidig skal du se for deg, at boblens bunn revner, og alt i livsbagasjen din av negative og vonde opplevelser fosser ut. Ettersom sekken nå tømmes for at dette negative, vil alle disse lyse og varme energiene av dine gode erfaringer, langsomt fylle denne sekken. Revnen i sekken er kanskje ikke så stor til å begynne med, men alt det positive er så mye sterkere enn det negative, og vil resolutt bruke alle sine krefter på å lage revnen så stor som mulig. På den måten vil negativiteten måtte vike plass for alt som er positivt ved deg selv, og det livet du har.

Er du klar til å komme ut av boblen din? Medvirke til at revnen i bunnen kan bli til en stor elv som munner ut i intet? La det positive gi sol, varme og nye skudd til visne greiner. Nye skudd som bryter fram på en kanskje vissen stamme, vitner om en ny vår. Også i våre sinn.

May Lena.

7 Liker