Evys spirituelle reise

Evy rusler gjennom gatene og kjenner på følelsene. Reikikurset hun nettopp har forlatt fikk henne virkelig til å tenke. Det var helt utrolig hvor ting begynte å løsne, men også på en skremmende god måte. Hun smilte vet tanken på Mimmi.

Kjære Mimmi som alltid har vært Evys mentor, spesielt på det spirituelle planet. Alt hun har fortalt om sine opplevelser med både klarsyn og healing fra hun var barn. Mye av det samme Evy også opplevde som 6-7 åring.

Evy var en begavet og søt pike. Hennes runde vakre ansikt lyste opp i et eneste stort smil. Hun elsket naturen, og satt mye og fantaserte hva hun ville gjøre når hun ble voksen.

Evy ble raskt revet tilbake til virkeligheten. Petter ringte. Han ville vite hvor hun var og når de kunne treffes. Evy begynte med å fortelle om kurset hun nettopp hadde forlatt, med entusiasme og energi i stemmen. Petter avbrøt henne. Han var virkelig ikke interessert i å høre om hennes «eskapader», som han kalte det. Dette såret Evy langt inn i hennes hjerte.

Evy ville ikke tenke på det med Petter. Hun var såret over det han hadde sagt til henne. Men inni hodet hennes hadde hun en tanke. Gi slipp på de onde tankene. Det hadde hun lært av sin kjære mormor.

Endelig hadde hun funnet noe som kjentes større enn henne selv. Og så virket Petter så likeglad. Han kunne ikke bry seg om hennes følelser tenkte hun. Er det kanskje ikke den store kjærligheten allikevel? Spørsmålene haglet innover henne. Hun hadde reikikuset friskt i minne og satte på en meditasjons cd, la seg på sofaen for å meditere over det hele.

Evy kjente hun fløt inn i en ro. Meditasjonen lot til å ta henne dit hun trengte å være nå.

Plutselig hoppet hun høyt! Hun hadde glemt å skru av mobilen. Pokker, nå som alt bare var ro og fred. Det var Siv. Siv lurte på om det var greit at hun stakk bortom. Evy tenkte, åh, orker egentlig ikke nå, men svarte, klart det, det blir kjempehyggelig!
Hun la på, og spurte seg selv hvorfor hun ikke kunne ha sagt at hun helst ville være alene i kveld.

Det har alltid vært vanskelig for Evy å stå opp for seg selv. Hun har vanskeligheter med å si NEI, når hun egentlig burde for hennes egen skyld. Derfor ender det alltid opp med at hun gjør alle andre til lags. Evy kjente det på seg, at dette måtte hun få gjort noe med

 Men først må hun vende tankene sine til det positive. Siv har i hvert fall samme interesse som henne, så hun vil nok høre om hennes opplevelser på reikikurset. Kose seg med en kopp te og snakke hva som skjedde, ja det gleder hun seg til

Når Siv kommer er hun glad. Hun formelig bobler over etter å fortelle om alt hun opplevde på kurset. Siv lytter, men hun er litt skeptisk til at Evy forteller hun kunne kjenne økningen i energien i hendene og at hun opplevde så mange på kurset som også hadde evner fra de var små. At hun ikke følte seg så alene lenger. Siv er såpass lyttende at hun spør om Evy kan behandle henne for den vonde armen. Det vil hun veldig gjerne.

Hun kjente varmen bre seg ut gjennom hendene. Hun legger de på venninnens arm. I det samme står minnet om Mimmis hender helt klart foran henne.

Mimmi ja. Gode bestemoren hennes med det intense, men gode blikket. Den varme stemmen og latteren hennes. Hun husket at hele Mimmi ristet når hun lo. Har du det bra nå Mimmi spurte hun inni seg. En svak bris rørte ved hennes hånd. Der er du jo Mimmi. Hun ble øm og glad og fylt med en større kjærlighet enn vanlig.
Siv utbrøt, nå skjedde det noe i armen min Evy! Det stakk til, og nå tror jeg jammen den er helt fin igjen! Siv klemte sin venninne til takk. Skjønner du, sa Evy og smilte varmt til sin kjære venninne.

Evy visste at Mimmi var til stede og hjalp henne med å heale Siv sin arm. Evy kunne føle Mimmi ofte når hun trengte hjelp eller hadde det vanskelig.

Evy vinket venninnen av sted. Så på klokken og innså at om hun skulle rekke yogatimen måtte hun sette opp farten.

Evy rakk yogatimen akkurat i tide. Cecilie smilte til henne da hun kom inn døren.

Cecilie sa hei Evy, der var du, vi skulle akkurat til å begynne.

Evy var stresset denne dagen og følelsene var i berg og dalbane. Hun prøvde å samle tankene, men i det hun skulle gjøre yoga så rant tårene.

Igjen kom Mimmi henne til unnsetning, en svak berøring på kinnet og hun følte seg rolig og trygg igjen. Etter timen vinket Cecilie henne til siden og ba om en prat. Hun sa hun mestret yogaen flott men merket seg at hun var sensitiv og veldig følsom i dag. Er det noe du vil snakke om.

Evy sa hun var i litt oppløsning. Kjente på en stor frustrasjon selv om reikikurset gav henne den etterlengtede bekreftelse på mye av hennes innerste drivkraft. At det var krefter hun kunne bruke for å hjelpe seg selv. Og andre. At Petter nærmest avviste hennes opplevelser ved og ikke vise interesse for hennes entusiasme fra kurset. Og samtidig å vite at dette var det eneste som føltes riktig for henne nå.

Da Evy kom hjem tenkte hun på mor Ellinor og far Hans, det var lenge siden hun hadde sett dem og lurte på om hun kanskje skulle reise og besøke dem. Hun hadde litt ferie til gode på jobben. Evy sine foreldre bodde litt langt vekk, så hun må ta fly visst hun skulle besøke dem, men Evy har litt flyskrekk.

Neste dag bestemte Evy for å pakke kofferten for å ta flyturen til mor og far. Hun hadde jo tatt en uke fri og hadde et par avspaseringsdager til gode. Joda. Hun måtte jo tørre å fly nå!?  Hun tok med blomstermedisinen sin og hadde en bestemt formening om og heale seg vekk fra flyskrekken.
I flyet tok skrekken tak i henne. Hun pustet dypt og tok noen dråper av blomstermedisinen. Lukket øynene og forsøkte å sentrere seg. Ble litt roligere. Når flyet var i full fart for og lette, tok panikken tak i henne igjen. Hun tok en hel pipette med blomstermedisin mens hun healte sin solar plexus. Der lettet flyet.. Hun var himmelfallen. Hun fikk ikke hysterisk anfall som før. Hun følte seg avslappet. Hun lo høyt. Herregud er dette mulig tenkte hun, – og sovnet

Evy kjenner hun flyter rundt i drømmen. Alt virker til å være kaos rundt henne. Det surrer og svirrer. Med ett står hun foran en dør. Den er hvit med gullhåndtak.

Hun trykker forsiktig ned håndtaket. Døren glir sakte opp. Der åpenbarer det seg en stor hvit hall. En marmorhall. Den ser tom ut. Ved nærmere ettersyn ser hun at står en gammel mann i enden av rommet. Han har på seg en stor hvit kjortel og han står der med en lang stokk i den ene hånden. Han sier; «velkommen Evy». Evy går sakte mot ham. Den gamle mannen fortsetter å prate med henne, mens hun nærmer seg ham, sakte sakte. Hun kjenner på en ro, en indre ro. Den gamle mannen peker på noe som ligner et arkivskap. Der, sier han, der ligger livet ditt. Det livet du har i dag. De utfordringene og gledene du skal oppleve. Du kan ikke lese dokumentet ditt, men vit at du er trygg. Evy blir brått revet ut av søvnen og ser seg rundt i flyet. Hva var det hun hadde opplevd?

Var det Gud selv som åpenbarte seg for henne? Hun hadde lært seg å puste på kurset. Rolig og avslappet følte hun seg. Hun tenkte på mormoren sin som hadde vært der for henne da hun levde. Den gode familien sin. Hun følte seg heldig. Flyvertinnen smilte til henne og kom bort til sete der hun satt. «Ønsker du å ha noe å drikke?» «Ja takk,» smilte hun høflig tilbake. Hun tok imot appelsinjuicen som flyvertinnen rakte henne.

Da hun gikk ut av flyet kjente hun en herlig fred i sinnet, solen strålte på henne da hun gikk lett ned trappen, og kjente på at noe nytt har kommet til henne. Hjertet boblet i brystet, hun kjente at hun følte seg fri og lykksalig der hun myste mot solen og kjente på takknemmeligheten på det som hun har opplevd og lært både på godt og vondt. Hun gledet seg virkelig til fremtiden nå.

Det var godt å komme bort litt, kjente hun. Å få det vanlige livet sitt litt på avstand og i perspektiv og nå gledet hun seg til og se foreldrene sine igjen. Det var en stund siden sist nå. Hun hadde igjen funnet roen.

Moren stod på tunet og vinket da hun hun nærmet seg huset der hun tråkket sine barnesko. Så godt å se deg, sa moren og gav henne en god klem. Petter har spurt etter deg, sa moren og smilte bredt.

Å nei tenkte hun. I sin iver hadde hun glemt å gi beskjed til Petter at hun hadde reist. Evy ble ihvertfall glad i hjertet da hun hørte han hadde tenkt på henne.

Moren hadde laget vafler. De gode som hun husket Mimmi lagde. Faren kom inn da de spiste og nøt en hjemmelaget likør fra aroniebærene som vokste nærmest vilt på tomta. Hun husket hva. Mimmi sa om de bærene. De bærene som gjør oss friske som fisker

Evy gikk opp på rommet hun hadde som liten og det var akkurat likt som hun forlot det. Evy tenkte på alle de gode barndomsminnene hun hadde opplevd.

Hun la seg på sengen og plutselig kom barndommen tilbake. Første gang det sto en engel ved hennes seng som bare sendte glede og trygghet til henne. Den gangen hun (bare 7-8 år gammel) fikk beskjed om at hennes onkel hadde blitt en engel. Mange spesielle opplevelser hadde kommet til henne her.

Hun lukket øynene og tenkte på Petter som hun elsket, hvorfor var han ikke mer engasjert i hva som skjedde med henne? Hun kjente en vond klump i magen. Prøvde å fri seg fra det, men uroen tok tak i henne.

Evy klarte ikke å slappe av og hun tenkte på om hun skulle gi slipp på Petter. Telefonen hennes var nå ferdig ladet etter at den var tom for strøm.

Og der ringte Petter! Hun nærmest kastet seg over telefonen. Ja, sa hun. Jeg måtte dra hit opp nå forstår du. Røttene mine kallet. Hun lo mot Petter i telefonen. Glad for at han ringte. Petter responderte litt tverr tilbake. Kunne hun ikke ha snakket med ham først? Hun ble overrasket over hans tverrhet og forsvarte seg. Du sa jeg kunne dra og gjøre hva jeg ville kjære. Joda responderte han. Det var ikke det, men du virker som du vil frigjøre deg fra meg sa han. Hæ, sa hun? Hva mener du? Ja , etter det kurset du tok, har du blitt så egoistisk..
Hun ble matt og måtte bare ønske ham god natt.

Det ble ikke mye søvn på Evy den natten. Hun var så lei seg og visste ikke hva hun skulle gjøre.

Dessuten var det fullmåne og da hadde hun alltid problemer med søvnen og tankene sine

Hun gled etterhvert inn i en urolig søvn med masse rare drømmer.

Mimmi har hatt en stor betydning i livet oppover årene, hun har vært det trofaste og vise som har forstått og gitt Evy råd, lyttet, trøstet og omfavnet henne med kjærlighet og forståelse i valgene hun har tatt, når Ellinor eller Hans ikke har vært til stede. Cecile gir henne nye håp om fremtiden og hvordan ting kan bli hvis Evy bare slipper opp og gir seg hen på denne nye veien. Evy skulle så gjerne ha snakket med Mimmi nå, men …

Så plutselig ser hun Mimmi i drømmen

Mimmi er så tydelig i drømmen. Hun viser Evy noe. Hun holder et lite barn i armene sine. Så ser hun ømt på barnet og like ømt på Evy og uttaler, dette er deg Evy, husk å elske deg selv like mye som din neste.

Evy formelig kjenner lukten av Mimmi. Hun husket ordene godt. Husk å elske deg selv like mye som din neste. Med ett ble verden mye klarere. Hun viste hva hun måtte gjøre. Bestemt gikk hun med raske skritt mot telefonen.

Hun ringte til Petter, hun ville si til han at hun orket ikke mer og at det var slutt mellom dem. Det gjorde vondt for hun elsket Petter, men nå ville hun tenke mer på seg selv og gjøre de tingene hun likte, uten negativiteten til Petter.

Hun skalv da hun tok telefonen. Nå måtte hun si det uten å skjelve i stemmen å gråte. Av og til synes hun det var vanskelig å være sensitiv. Men hun ba stille om å være stø i det hun skulle si. Akkurat da hørte hun Petter i andre enden av telefonen.
Hallo, det er Petter.

Det er Evy, hun skalv litt i stemmen. Jeg beklager så mye det jeg skal si nå Petter, men jeg tror jeg må gå min egen vei nå. Petter bannet og skrek nærmest til henne, har du helt gått fra vettet nå da. Det er disse kursene du har gått, du har jo blitt helt fjern. Det er like greit at våre veier skilles. Han la på.
Evy følte seg satt ut, men samtidig lettet. Hans måte å reagere på viste henne at hun hadde tatt rett avgjørelse

Det ble liksom plutselig så stille rundt henne, hun hørte bare ekkoet etter de siste ordene fra Petter før han la på telefonen men det var som om noe støy har forlatt kroppen hennes, en lettelse kjente hun også. Mens hun gikk kjente hun det vokste litt jubel inni seg, yeeesss, nå skulle hun gjøre det hun hadde lyst til.

Evy gikk og gjorde seg klar for dagen. Moren Ellinor hadde gjort klar frokosten.

Hun kjente at hun var roligere og hadde et lykkelig sted inni seg og takket stille Mimmi og Universet for at hun kjente livsenergien blomstre i seg

Dette ble Evys vei inn i den spirituelle verden. Med sine utrolige evner som hun utviklet og ble sikrere på, ble hun en av landets fremste healer og klarsynt. Lykken smilte også til henne ang. både livsstil, ny partner og etterhvert Mimmis nye oldebarn. Det første ordet til hennes første datter var Mimmi.

Denne blogg er skrevet i fellesskap av forums medlemmer og noen av Esterella`s veiledere.

2841total visits,2visits today