Wenches valg i kjærligheten

Wenche er utdannet revisor og er 47 år gammel. Hun har vært alene i 11 år, etter at hun ble grovt sviktet av sin ektemann. Hun har et barn på 25 år. Hun har en stund kjent på følelsen av å være alene, og bestemte for en tid tilbake å ta kontakt med et seriøst Matchingfirma for å finne passende kandidater. Dette kostet en del penger, men fungerte slik at hun blir matchet med 3 menn som hver sin dag skal ta henne med på ulike opplevelser.
Hun har satt opp følgende kriterier som hun vektlegger tyngst.
Mannen skal ha en ryddig og ordnet økonomi og ha et ryddig forhold til sin fortid.
Han skal ha egenskaper som omsorgsfull, sympatisk, godt humør og være ærlig.
Han skal også være glad i fysisk aktivitet da dette er en viktig syssel for Wenche.

Fredagens date.
Petter er 50 år og jobber som rådgiver i bank. Skilt for 5 år siden og har 2 barn fra tidligere ekteskap. På fritiden driver han med seiling og liker å gå på fjellturer.

Wenke lå våken , klokken nærmet seg halv tre på natten, hun kjente en spenning i kroppen hun ikke hadde følt på lenge. I morgen skulle hun på den første av de tre datene fra matchingbyrået hun hadde meldt seg til. Spent var hun, det var lenge siden hun hadde gjort dette. Hun følte seg nesten kvalm ved tanken og hadde vurdert flere ganger å kansellere hele opplegget. Men hun hadde stoppet seg selv, nå måtte hun komme seg videre i livets karusell.

Allerede kl 09 i morgen skulle hun møte Petter. Hun hadde kun navn og en kort beskrivelse av mannen. Beskjeden hadde vært klar, fritidstøy, gode sko, godt humør og penklær til senere bruk. Det hjalp om hun tok med litt ekstra tøy, det kunne bli nødvendig.
De hadde avtalt et møte utenfor en kafè de begge kjente til i Oslo. Hun hadde tatt på seg den svarte Berganskåpa sin, som var den hun synes hun tok seg best ut i og som kunne brukes på kveldstid utenpå et penere antrekk. Da slapp hun å ha med så mye bagasje. Hun hadde kjøpt seg nye Nike joggesko for anledningen og håpet hun ikke kom til å få gnagsår, da hun ikke hadde rukket å «kjøre» de inn ennå. Hun bekymret seg litt for dette og angret litt på at hun ikke hadde valgt de gamle slitt skoene. Men hun ville jo ta seg best mulig ut. Huff…så sen han var. Det var kaldt, og hjertet hamret i brystet av spenning, nervøsitet og forventning. Der borte kom det en kjekk mann i fritidsklær ! Kunne det være han….?
Da Petter nærmet seg henne, så hun at han var slik hun hadde drømt om. Mørk i håret og en liten bart som han kledde utmerket godt. Han så veldig avslappet ut synes hun, til å være første gangen. Han smilte til henne. Da la hun merke til smilehullene i kinnene hans. Hjertet dunket kraftig i brystet.

Han smilte, strakte frem hånden og presenterte seg. Han hadde en mørk tenorstemme med en herlig dyp klang.
Hun kjente hun ble varm i kinnene og presenterte seg litt skjelvende. Dette var litt skummelt men også veldig spennende. Kom, sier hun, vi går inn og tar en kopp kaffe. Etter bare få minutter går praten lett og uanstrengt, ja, det er så de snakker i munnen på hverandre. Hun tenker at det er helt utrolig at de er så på bølgelengde. Så forteller han om planene han har for resten av dagen og hun kjenner seg litt ør av forventning.
Først skal de ut på en spasertur på bryggen og Petter lurer på om hun er båtvant. Hun rister lett på hodet og ler, hvis ikke 2 turer med hurtigruta og litt hurtigbåt teller, så nei må hun innrømme. Han smiler varmt mot henne og spør om hun liker havet. Jo, hun innrømmer at det gjør hun. De drikker opp kaffen, kler på seg og setter kurs mot døren. Vel ute på bryggen tar Petter vesken hun har med og smiler mot henne. «denne putter jeg i bilen så lenge om det er okay for deg» Hun nikker og smiler og ser på han, mens han med sterke, lange steg beveger seg fra henne mot bilen.
Hun studerte den maskuline kroppen hans i smug en liten stund. Det kom en eim av frisk duft da han gikk forbi henne. Det syntes godt på han at han var i god fysisk form. Han kom tilbake til henne og hun følte at dette første møtet virket perfekt. Kan hende han var hennes tvillingsjel ? Hun tenkte på sin eksmann som ikke var dannet i det hele tatt. Dette øyeblikket ville hun ta vare på.

Det viser seg at det blir en svært romantisk seiltur. Petter har lagt alt til rette for en nydelig lunch med roser og levende lys. Praten går lett og uanstrengt og ja, det føles som de har kjent hverandre hele livet. Wenke har en spenning i kroppen som hun ikke har kjent på lenge.
På spaserturen tidligere på dagen hadde hun nytt den litt barnslige mannen som ivrig pekte og forklarte om båter, hvilken type og hva som skulle hit og dit. Nå på seilturen med hans fantastiske seilbåt ble hun mere kjent med en moden og sofistikert mann. Lunchen hadde smakt aldeles nydelig, og den romantiske stemningen var en flott ramme. Praten gikk veldig lett mellom de to hadde hun merket, en lekende og lett tone. Nå satt hun bak i båten og så på han mens han satte kurs mot land. Han smilte til henne og var veldig oppmerksom mot henne. Det kjentes skummelt, spennende og godt på en og samme tid. Hun ser de nærmer seg land.

Hun føler seg lykkelig for første gang på lang tid. Føler seg forelsket. Håper at de kan finne lykken sammen og at de snart kan møtes igjen.
Da de skulle gå i land, hoppet Petter kjapt opp på brygga først, for så å ta hånden hennes å hjelpe henne over ripa. Han var sterk og nærmest dro henne opp på trygg grunn. Hun merket at denne gesten gjorde henne varm om hjertet, og hun gledet seg til i kveld. For dagen var jo ikke over.
Petter forteller videre at han har leid hotellrom, med tanke på en dusj og litt avslapping før neste etappe på veien. Han syntes ikke han dristet seg til å be henne hjem. Hun smiler og tenker at det var en fin tanke. De setter seg i bilen og setter kurs mot hotellet .Praten går lett, de snakker om dagen og opplevelsene så langt. De kommuniserer bra tenker hun, og tonen er lett og morsom.

På hotellrommet venter neste opplevelse. På bordet står en stor blomsterbukett, en flaske vin og konfekt. Hun tenker at slik oppmerksomhet har hun nå aldri fått. På innskytelse ringer hun han og ber på et glass vin før de slapper litt av. Hjelp, tenker hun i samme stund, tenk om han misforstår.
Hun hopper i dusjen, Petter kommer om en time og etterpå skal de ut å spise. Hun nyter det lukseriøse badet og nynner for seg selv. Hun legger en lett sminke før hun kler seg i kveldens antrekk. Hun er akkurat ferdig når det banker lett på døren. Hun titter på klokken og tenker han er ganske presis av seg i det hun åpner døren.

Wenke ser beundringen i øynene hans der han sitter, så kommer et stort smil før han gir henne det flotteste kompliment hun noensinne har fått. Ikke er du bare den smarteste kvinnen jeg har møtt, men den vakreste også. Hun smelter på innsiden og smiler litt sjenert der hun sitter.
De drikker et glass vin og bestemmer at det er klart for å gå ut på middag. Hun lurer på hvor de skal og spør Petter. Han smiler lurt. Wenke kler på seg, tar med vesken sin og de sjekker ut av hotellet.

Petter ser hemmelighetsfull ut, der han plutselig tar hånden hennes. Det føles helt naturlig og hjertet dunker hardt i brystet. Liker du å danse spør han forsiktig. Wenke ser opp på det spørrende ansiktet til Petter. Å, Ja, jeg elsker å danse sier hun smilene og møter de nydelige øynene hans. De går mot en restaurant som de hører rolige rytmer fra.

Restauranten ligger på bryggen og har et intimt maritimt miljø. Tydeligvis en fiskerestaurant. De blir anvist et bord og setter seg.
Petter forteller at han har forhåndsbestilt meny fra kokken, som er en gammel venn. De får et glass hvitvin og rett etter kommer forretten, en nydelig kreasjon med hovedvekt på scampi. Praten går lett og ledig. Wenke tenker litt på morgendagen, da skal hun på ny date, hun skyver tanken til side og nyter heller oppmerksomheten Petter gir. For hun føler seg virkelig i fokus. De har masse felles interesser, og Petter lurer plutselig på om hun har hatt en fin dag.

Wenke svarer at hun har hatt en helt super dag, hun er imponert over måltidet og den lette kommunikasjonen. Hun vet at dagen snart er over og at hun må hjem.

Desserten er en himmelsk sjokoladekreasjon hun verken har sett eller smakt maken til. Petter er hele veien oppmerksom på at klokken nærmer seg avreise og hun vet ikke helt hva hun tenker om det.
Petter tar hånden hennes på veg ut mot taxistasjonen, de har plukket opp bagen, kvelden er over og hun har mange inntrykk. Noen meter fra holdeplassen stopper han opp, tar armene rundt henne og møter henne i et kyss. Himmelsk, tenker hun. Dagen er over på date nr 1 og hun er veldig, veldig fornøyd.

Lørdagens date:
Jarle, 52 år, jobber som spesialsykepleier i rusomsorgen, enkemann i 6 år, 3 barn, og 1 barnebarn på 2 år. På fritiden er han instruktør på et treningssenter, og liker seg ellers i skog og mark.
Klokken er 07, og Wenche ligger i sengen, i dag skal hun på ny date.
Wenche gjespet, strekker seg i sengen sin. Hun ser ut av vinduet, og solen skinner fra klar himmel. Ja, hva bringer dagen i dag? Tenker hun, og smiler for seg selv. Hun står opp av sengen, ser seg selv i speilet. Håret står til alle kanter. Wenche ser på klokken og tenker at det nå bare to timer til neste date. Hun gjesper, og forter seg i dusjen…

Når hun er ferdig dusjet setter hun seg ved kjøkkenbordet, hun kjenner at magen har en knute i dag og matlysten er ikke helt på topp. Hun tenker tilbake på livet og hva hun har vært gjennom, hun har klart seg ganske bra egentlig, selv om det var tøft å bli sittende alene med en tenåringsgutt når faren bare stakk av. Wenche reiser seg opp, setter på kaffe og tanken er klar, NÅ er starten på resten av livet, hun vil kjenne på lykke og unne seg den! Kl er allerede blitt 09.00 så hun må forte seg litt så hun rekker å bli helt klar til daten.
På toget inn mot sentrum leser hun kjapt gjennom profilen til Jarle. Hun er spent på dagen, hun har fått beskjed om å kle seg for en dag ute, godt fottøy og ryggsekk. Tydelig skal de ut i naturen, det liker hun og kjenner på spenningen.
På togstasjonen står Jarle og venter, de hilser og han spør om de skal ta en kopp kaffe før dagens program. Wenche betrakter mannen som står ved disken å kjøper kaffe. Han er klassisk pen, men har et trist drag over seg
Kanskje kan en kopp kaffe kvikke han opp litt. De drikker kaffe i taushet. Etterhvert tør de begge opp og praten glir unna. Da er det klart for en fottur.

De tar turen mot Stortinden, først må de ta buss, under kjøreturen prater de om løst og fast og Wenche kjenner at han er enkel å snakke med. De hopper av utenfor restauranten i bunnen av fjellet, men akkurat da merker Wenche at Jarle går litt inn i seg selv igjen, han blir taus og mutt.
Første etappe er i gang. Wenche drister seg å spørre om alt er i orden ,du ser litt sorgtung ut. Han kremter og sukker før han forteller at dette er første daten siden konen døde, i tillegg er dette bursdagen hennes. Han legger til at han er klar for å gå videre i livet, og beklager og smiler. Hun svarer at det var godt å få en avklaring og smiler tilbake. Etter denne samtalen tør Jarle opp, humøret likeså og praten går med ett lett og ledig. Wencke kjenner lettelse og spør om han trives i jobben. Han forteller entusiastisk og Wenche nyter å høre at gleden er tilbake i stemmen hans.

De setter seg ned ved noen benker på en rasteplass. Jarle disker opp med nydelige smørbrød og kaffe. Han er lett å prate med, virker trygg og snill.
De setter seg ned ved noen benker på en rasteplass. Jarle disker opp med nydelige smørbrød og kaffe. Han er lett å prate med, virker trygg og snill.
Wenche tenker at kondisjonen er ikke noe å klage på. Så slik virker de veldig like. Han smiler til henne og spør om de skal videre. Det blir stadig brattere i terrenget, men de klarer godt å prate sammen. Jarle bærer den tyngste sekken, men han tar hensyn når det stadig blir brattere. Jarle stoppet plutselig opp da han ser et rådyr som ser nysgjerrig på dem noen meter unna…
Han gjør tegn til at hun skal være stille og de blir begge stående i noen sekunder å se ærbødig på det vakre dyret før det forsvinner . Nei nå tar vi en liten rast sier han. Der de sitter og tar en pause tar Jarle plutselig hånden hennes og stryker den varsomt. Det føles som en evighet siden sist jeg holdt en kvinnehånd sier han og får igjen det melankolske blikket. Slik blir de sittende stille, med hver sine tanker . Wenke tenker at det er godt på en trygg måte. Ikke noen brusende hjertebank meg en god , varm følelse .
Slik blir de sittende stille å lytte til naturen og lar inntrykkene synke inn. Klokken begynner å bli mange og de tar fatt på siste etappe og setter av sted. 20 minutter etter står de på utkikksposten og ser det vakre landskapet av vill norsk natur. Stillheten brytes ved at Jarle sier «Du er en vakker og hyggelig dame Wenche «.

Hun føler at hun rødmer, men ser han dypt inn i de blå øynene og takker for kommentaren hans. Wenche føler hun kan stole på Jarle. De er begge sensitive sjeler som trenger mye respekt og støtte fra hverandre. Vi får komme oss nedover. Han tar hånden hennes i sin og den føles så varm og god. Wenche føler en indre ro over seg…
Vel nede fra turen forteller Jarle at de skal tilbake med bussen, og de skal spise på en fransk restaurant. Han lurer på om det høres greit ut. Wenche nikker, og forteller at hun elsker det franske kjøkken. Bussturen inn mot sentrum tar ca 30 minutter, og Jarle benytter tiden til å fortelle om barn og barnebarn. Det høres ut som en lystig gjeng, og Jarle vil gjerne vite litt om Wenches familie. Hun forteller og merker han er en god lytter.

Da de kommer til restauranten bestiller Jarle til begge. Wenche ønsket det. Og da maten ble servert beundret hun ham for valg av mat. Nydelig anrettet og nydelig mat. De blir sittende en stund å bare se på hverandre. De nyter både maten og hverandres selskap. Den lange turen og den gode maten har gjort begge to døsige, men ingen av dem har lyst til å bryte den rolige, trygge stemningen.
Dagen føltes helt perfekt, synes Wenche. Jarle holdt henne tett inntil seg. Hun følte en intens trygghet i armene hans. Jarle så henne dypt inn i øynene og sa at Wenche hadde lyst opp tilværelsen hans etter kona hans døde. De nøt de siste øyeblikk før toget kom inn på stasjonen. Jarle benyttet sjansen til å kysse henne før de vinket farvel ..
På togturen ble Wenche tankefull. Hun tenkte på dagen i går og dagen i dag . Den første full av spenning og hjertebank. Ikke minst den luksusen hun opplevde. Hun var rett og slett svimmel av både følelser og inntrykk. Dagen i dag har vært preget av trygghet , varme og gode følelser. Hun følte seg så vel der de satt både i samtale og i stillhet. Og ikke aller minst, hva vil morgendagen bringe….
Vel hjemme tapper hun i badekaret og skjenker et glass vin. Hun har nå møtt to fantastiske menn hver på sin måte. Hun nyter stillheten og er spent på hvordan veien videre blir.

Søndagens date


Geir, 49 år, er leder i et ledene Entreprenørfirma innen byggebransjen og har 1 barn. På fritiden driver han med pistolskyting , trener for et juniorfotballag og er ellers aktiv i en lokal klatreklubb.

Wenche nyter en god frokost og en kopp kaffe mens hun venter på at klokken skal vise tid for avreise, hun har lest profilen til Geir, usikker på om dette er noe for henne. Men de har funnet noe som matcher så hun er villig til å gi det et forsøk
Spenningen stiger utover dagen. Hun ser for seg et bilde av Geir og blir sittende i egne tanker. Nei, sa hun til seg selv. Nå får jeg komme meg i dusjen. Bussen går om noen timer, så her har jeg ikke tid til å somle..
Wenche ankommer sentrum, hun skal møte Geir på en kafé.

Det er bare to menn inne på kafeen, en eldre mann bak en avis og en som ivrig taster på mobilen sin . Wenche får god tid til å observere han, og han er den kjekkeste mann hun har sett på lenge . Hun går nølende bort til bordet og blir da møtt med et blendende smil og to blå flørtende øyne.
Geir er virkelig en vakker mann, de hilser og Wenche får en kopp kaffe servert. Han forteller kjapt om planene for dagen. Wenche legger merke til at han stadig titter ned på tlf sin. Wenche mistenker også at han har flere dater på programmet sitt. For en så vakker mann, så står sikkert mange kvinner i kø for å treffe han. Han virket litt selvgod også. Tenkte hun. Men han hadde også en travel hverdag. Geir reiste seg plutselig opp av stolen sin og tok Wenche med seg ut på bussholdeplassen som var rett utenfor kaffen de satt på…
Litt overlegent smile han mot henne og peker på bilen som står parkert, du er for vakker til buss du fortjener en ordentlig transport.
De sette seg inn i en BMW X5 som er skinnende sort og komfortabel å sitte i . Hun kikker nyskjerrig på han og lurer på hvor ferden skal gå i dag. Litt usikker for hun føler ikke helt kjemien her.

De kjører ut av sentrum, de skal til klatrehallen. Stadig tar Geir opp tlf og sjekker. Hun kjenner at hun blir litt irritert, men velger å ikke si noe. Vel framme i hallen blir Geir tatt imot med begeistring, her er han tydeligvis ofte. Wenche føler seg litt utafor, dette var jo en date for de to, ikke hele hans ‘vennegjeng’ . Men Geir er blid og fornøyd og veldig sjarmerende mot alle. Ja,ja, hun får se hvordan det utvikler seg og tenke positivt .

Inne i hallen skifter Geir om til treningstøy, og hilser i øst og vest. Wenche føler seg ille til mote og han spør om hun også vil klatre. Hun rister på hodet, hun har høydeskrekk så hun kan se på.

Det er lenge siden hun har følt seg så fortapt. Hun blir stående der alene å se på alle i veggen og tenker at dette var en stor kontrast til de to foregående dagene. Men plutselig ser det ut til at Geir blir oppmerksom på dette. Han kommer ned , legger armen rund henne og ‘skrur’ på sjarmen. Nei, nå må vi finne på noe som du liker, jeg skal bare skifte så drar vi videre. På veien ut til garderoben ser hun han på nytt sjekker mobilen.

Han tar henne med seg ut i bilen igjen der han sjekker mobilen på nytt før han ser på henne og spør hva med en matbit?
Hun vet ikke helt hva hun skal svare , men nikker og sier at en matbit kunne ha smakt.
Så kjører de avsted inn til sentrum. Han stopper utenfor en litt finere restaurant. Han spør henne, hva trur du? Og sjekker mobilen på nytt.
Wenche klarer ikke å dy seg og hun spør hva som er så viktig på tlf. Geir blir litt forlegen , sier det er gammel vane men skal prøve å skjerpe seg. De går inn og Wenche er glad hun pyntet seg for her var det eksklusivt .
Wenche er imponert over sjarmen til Geir, han vet å flørte, saken er bare den at han flørter ikke bare med henne, han flørter med hele rommet. Han oser av selvtillit.
Det var mange elegante kvinner i dyre kjoler som tiltrakk Wenches oppmerksomhet. Geir kjente mange av disse kvinnene, så det ut til. De bestilte en middag med flere retter…
Wenche begynner og føle seg litt oversett og tankene om hun skal fortsette daten tar over. Plutselig tar Geir henne i armen og fører henne til et bord. Og ved dette bordet er ikke hvem som helst, en av Norges mektigste mann med sin nydelige frue . De ber dem slå seg ned for en drink. Wenche blir helt målløs . De setter seg og en flaske champagne kommer straks på bordet.
Wenche er ikke så vant til å omgås mennesker i overklassen. Men hun takker høflig og tar imot champagneglasset som blir gitt henne. Geir presenterer henne for sine glamorøse venner. Og skåler for vennskapet..

Wenche føler seg ikke helt vell sammen med disse overklassemenneskene, og føler seg litt oversett av Geir. Det virker som de har masse å snakke om mens hun ikke føler hun har noe interessant å komme med.
Hun begynner å lengte hjem da Geir foreslår at alle drar hjem til han. Dette blir helt feil tenker Wenche . Det begynner å bli sent, hun skal på jobb i morgen men de andre presser på.
Hun føler egentlig ikke for noe mere av dette, hun er lei dette sjarmøropplegget til Geir, jo vist er han en vakker mann, men dette blir litt for mye av det gode. Selvopptatt , og har egentlig ikke vist henne den store interessen. Hun funderer på hvordan hun skal gripe situasjonen an, men hjem skal hun.

Wenche foreslår at hun tar bussen hjem. Hun er sliten og trenger å sove før hun må på jobb. Wenche har fått mange nye inntrykk, og trenger litt fritid til å tenke på sin nye situasjon.
Geir foreslår at hun kan overnatte men det sier hun bestemt nei til, hun vil hjem siden hun skal på jobb i morgen. Jeg trur jeg tar bussen hjem nå sier Wencke, men da protesterer Geir, jeg bestiller en taxi til deg. Wenche skjønner det ikke går an å protestere og går med på å ta taxi hjem. Geir får tak i en taxi og Wenche tar farvel og takker for en hyggelig kveld med Geir.
Han prøver å stryke og klå litt på henne mens de venter på taxien, men nå synes Wenche det begynner å bli nok. Hele kvelden har det vært telefonen og flørting med andre damer, og dette finner hun seg ikke i . Hun sier bestemt takk for seg og smetter fort inn i taxien. Der blir hun sittende i tanker . Dag en og to var perfekt, denne var en skuffelse. Vel hjemme dveler hun fortsatt på disse kontrastene og hun vet ihvertfall hva hun ikke vil ha. Det er en befrielse å trekke dynen over hodet og sovne.

Hun blir liggende i tanker. Petter ? Jarle ? De to var fabelaktige menn, Geir føler hun ikke behov for å treff mere, han var helt feil type mann for henne. Hun vil ringe byrået for å sette opp nye møter både med Petter og Jarle. Hun er nok litt forvirret følelsesmessig når det gjelder de to. Hva er det hun søker egentlig ? Heftige følelser eller trygghet ?

Fortsettelse følger……………

4090total visits,1visits today