Når livet snur

Vi står opp hver dag, vi går på jobb eller skole. Hverdagen er fylt av forpliktelser og prestasjoner. Vi går på autopilot for å rekke alt vi skal, og skal være vellykkede og oppegående til enhver tid. Hva vi klarer å yte, blir i våre øyne måten samfunnet oppfatter oss på. Vi må ha hus, bil, hytte, landsted og helst båt og ferieleilighet i syden.  For det er jo slik at lykke kan kjøpes for penger??  Så lenge vi har alle disse materielle tingene, er vi jo glade og lykkelige? Slik var det også for meg.

Så blir jeg syk. Alvorlig syk. I min fulle fart fremover i vellykketheten, treffer jeg realiteten med en slik kraft at jeg blir kastet tilbake inn i virkelighet jeg ikke vil være en del av. Jeg befinner meg plutselig i en krise, en traumetilstand jeg ikke vil forstå. Jeg er utdannet for å håndtere kriser, og panikken blir stor når jeg nå ikke klarer å håndtere min egen. Kjære hjernen min, kan du være så snill å hente frem pensum fra eksamen i 2. semester? Men derfra er det helt stille. Denne klumpen av nerveceller jeg opp gjennom årene har matet med denne type kunnskap, er for øyeblikket ikke tilgjengelig. I løpet av noen timer går jeg gjennom en sorgreaksjons alle faser, fornektelse, sinne, frustrasjon, fortvilelse og apati. Hvordan kunne dette skje meg? Og hvorfor? Hva nå med alle planer som er lagt, julefeiringen på Tenerife, mc turen vi skulle på til sommeren, cruiset til Hawaii?? Ikke en eneste gang har det vært i tankene at ting kunne skje som skulle snu opp ned på hele mitt liv. Og slik er det nok for de aller fleste. Vi lever for å eksistere, ikke for å leve. Vi tror at det vi har, skal vi alltid ha, og omringer oss med ting vi mener gir oss verdi og lykke. Vi glemmer å faktisk nyte de dagene vi har fått, og har kun fokus på ytre verdier og materielle goder.

Nå er jeg frisk, men jeg har lært noe viktig. De dagene vi har fått utdelt, ta de aldri som en selvfølge. Man kan ikke kjøpslå med fortiden, eller gå i noen som helst dialog når man vet at de dagene er brukt opp. Min hverdag er endret for alltid, men for alle de andre dagene jeg vet jeg får, skal ordet takknemlighet få en stor plass. For det er akkurat det vi må være. Takknemlige for det livet vi har, og innse at det er våre indre verdier som skaper hvem vi er, ikke hva vi omgir oss med.

Klem fra May Lena.

Total Page Visits: 1690 - Today Page Visits: 2